Slik lykkes du med hundetannpleie hjemme
Share
En litt stram lukt fra munnen, et tykt belegg langs tannkjøttkanten eller en hund som plutselig tygger på én side, er ikke små detaljer å overse. Munnhelsen påvirker både komfort, appetitt og livskvalitet. Hundetannpleie hjemme handler derfor ikke om å få til en perfekt tannpuss hver dag, men om å bygge en rolig rutine som hunden kan stole på.
De fleste hunder trenger hjelp til å holde tennene rene. Matrester og bakterier danner plakk, et mykt belegg som kan utvikle seg til tannstein dersom det blir liggende. Tannstein kan igjen irritere tannkjøttet og gi betennelse. Når munnen er sår, prøver mange hunder å skjule ubehaget lenge. Derfor er de små, jevnlige tiltakene hjemme så verdifulle.
Hundetannpleie hjemme begynner med tillit
Det viktigste utstyret er ikke tannbørsten, men hundens opplevelse. En hund som føler seg holdt fast eller presset, vil ofte begynne å trekke seg unna allerede når den ser at du tar frem utstyret. Sett heller av korte øyeblikk når hunden er avslappet, gjerne etter tur eller i en rolig stund hjemme.
Begynn med å berøre snuten forsiktig og løfte litt på leppen. Belønn med en godbit og avslutt før hunden blir urolig. Neste gang kan du stryke en finger langs utsiden av tennene. Først når dette kjennes udramatisk, introduserer du tannbørste eller fingertannbørste med litt hundetannkrem.
Denne tilvenningen kan ta noen dager for enkelte hunder og flere uker for andre. Det er helt i orden. Særlig valper, omplasseringshunder og hunder som tidligere har hatt smerter i munnen, kan trenge ekstra tid. Målet er samarbeid, ikke å vinne en kamp ved baderomsvasken.
Velg utstyr som er laget for hunder
Bruk alltid tannkrem utviklet for hund. Mennesketannkrem skal ikke brukes, blant annet fordi den kan inneholde fluor og søtstoffer hunden ikke bør få i seg. Hundetannkrem finnes ofte i smaker som gjør opplevelsen hyggeligere, men smaken alene er ikke poenget. Velg et produkt du er komfortabel med å bruke regelmessig, og som hunden aksepterer.
En myk hundetannbørste kommer godt til langs tannkjøttkanten og på de store jekslene. En fingertannbørste kan være en fin start for små hunder eller hunder som er skeptiske til børstehode, men den gir ofte mindre presis rengjøring. Har hunden svært liten munn, kort snute eller trange tannrekker, kan en liten børste gjøre arbeidet mer behagelig.
God kvalitet betyr også at utstyret er skånsomt. En slitt tannbørste med sprikende buster rengjør dårligere og kan føles hard mot tannkjøttet. Bytt den når busten mister formen, og hold den ren og tørr mellom hver bruk.
Slik pusser du uten å gjøre det vanskelig
Løft leppen lett, og jobb først på utsiden av tennene. Det er her plakk oftest samler seg, og du trenger vanligvis ikke å åpne munnen mye for å komme til. Hold børsten i en svak vinkel mot tannkjøttkanten og bruk små, rolige bevegelser. Start med hjørnetennene og de fremste tennene, før du gradvis arbeider deg bakover mot jekslene.
Én god side er bedre enn ingen. Om hunden går fint med at du pusser venstre side i dag og høyre side i morgen, er det en god start. Avslutt gjerne med ros, en liten belønning eller en hyggelig aktivitet. Da blir tannstell en forutsigbar del av omsorgen, ikke et avbrekk hunden gruer seg til.
Ideelt sett pusser du daglig, fordi plakk dannes fort. For mange familier er det likevel mer realistisk å begynne med tre til fire ganger i uken og bygge videre derfra. Regelmessighet slår ambisjoner som blir for store. Har du en travel periode, er noen rolige sekunder med børsten fortsatt bedre enn å legge rutinen helt bort.
Tygg og kosthold kan støtte tannhelsen
Tyggeprodukter kan være et godt supplement fordi tygging gir mekanisk slitasje på noe av belegget og holder hunden aktivisert. Det erstatter likevel ikke tannpuss. Særlig langs tannkjøttkanten og på innsiden av tennene vil børsting fortsatt være det mest målrettede tiltaket du kan gjøre hjemme.
Velg tygg ut fra hundens størrelse, alder, tyggekraft og eventuelle mage- eller fôrbehov. Et produkt som er for hardt, kan i verste fall skade en tann. En enkel tommelfingerregel er å være forsiktig med svært harde gjenstander som ikke gir etter for neglen din. Følg alltid med mens hunden tygger, og ta bort små biter som kan svelges hele.
Noen hunder har allergier, sensitiv fordøyelse eller et strengt fôrregime. Da bør også tygg inngå i den totale mengden godbiter og energi gjennom dagen. Nøye utvalgte premiumprodukter kan gjøre hverdagsstellet enklere, men det beste valget er alltid det som passer den enkelte hunden - ikke nødvendigvis det som ser mest avansert ut i hyllen.
Tannvennlige godbiter, vannadditiver og munnpleiegeler kan også ha en plass i rutinen. Se på dem som støtteprodukter, ikke en snarvei. Effekten varierer, og ingen gel eller godbit kan børste bort tannstein som allerede har festet seg.
Se i munnen før problemet blir stort
Gjør det til en vane å se raskt på tennene når du likevel steller pels, klipper klør eller koser på sofaen. Friskt tannkjøtt er vanligvis rosa, uten tydelig hevelse eller blødning. Tennene kan ha noe naturlig fargevariasjon, men et hardt gulbrunt belegg ved tannkjøttet er ofte tannstein.
Bestill en veterinærvurdering dersom du merker vedvarende dårlig ånde, rødt eller blødende tannkjøtt, løse tenner, økt sikling, hevelse i ansiktet eller at hunden mister mat fra munnen. Det samme gjelder hvis hunden blir uvillig til å spise tørrfôr, trekker seg unna når du tar på snuten eller viser tydelige tegn på smerte.
Etablert tannstein og sykdom under tannkjøttet kan ikke fjernes trygt med skraping hjemme. Hjemmeskraping kan skade emaljen og tannkjøttet, og du ser heller ikke hva som foregår under overflaten. En grundig tannbehandling hos veterinær vurderer hele munnen, også tennene som ikke er synlige ved en enkel titt.
Tilpass rutinene til hunden du har
Små hunder og enkelte kortsnutede raser har ofte tettere tannstillinger og kan trenge ekstra tett oppfølging. Eldre hunder kan ha ømt tannkjøtt eller eksisterende tannproblemer som gjør at tilnærmingen må være ekstra varsom. Valper trenger på sin side først og fremst god tilvenning, særlig mens de skifter tenner.
Har hunden nylig fått påvist tannproblemer, følg rådene fra veterinæren fremfor generelle anbefalinger. Enkelte hunder skal ikke få bestemte tyggeprodukter, og andre trenger en pause fra tannpuss etter behandling. Individuell tilpasning er en del av god omsorg.
Hos Kompis møter vi ofte hundeeiere som er svært samvittighetsfulle, men usikre på hva som faktisk er nok. Svaret er sjelden mer stress eller flere produkter. En myk tannbørste, hundetannkrem, trygge tygg og en rutine hunden opplever som god, gir et solid utgangspunkt.
Start i kveld med ett lite steg: La hunden slikke litt hundetannkrem fra fingeren, løft leppen i to sekunder og belønn roen. Når tannstell får vokse i hundens tempo, blir det en stille omsorgsvane som kan følge dere gjennom mange gode år.